Oslo
98653546
oleaavik@gmail.com

Hvordan blokkjeder vil utslette «sofavelgerne»

Hvordan blokkjeder vil utslette «sofavelgerne»

Ved hvert eneste valg er det flere tusen som velger å ikke bruke stemmeretten sin. Mange vet ikke hva de skal stemme på, og det er for så vidt en ærlig sak. Men ofte handler årsaken om noe helt annet. Årsaken knytter seg ofte til noe så enkelt som latskap, eller det faktum at dagens stemmesystem er primitivt og utdatert. Hvordan kan vi få alle i befolkningen til å stemme ved et valg? Svaret ligger i teknologien.

 

Avgi stemmen din på blokkjeden

Blokkjedeteknologi kan ha stor betydning for innovasjon i offentlig sektor. En av demokratiets kanskje viktigste grunnprinsipper handler om å fritt kunne stemme på den personen eller det partiet som du vil skal lede landet. Denne teknologien vil kunne endre måten vi avgir stemmer på, ved at vi lagrer stemmene på blokkjeder. Dette gjør at vi kan stemme sikkert over nettet uten at vi trenger å fysisk møte opp ved valglokalene. Blokkjedeteknologi har i stor grad potensiale til å endre måten vi ser på demokratiet på i forhold til stemmegivning. Om teknologien tas i bruk på dette område kan vi se en disruptiv endring i hvordan land blir styrt. Hvordan ville dette fungert? Tapscott og Tapscott (2016) forklarer i boken ”Blockchain revolution” hvordan dette ville fungert.

Hver kandidat eller parti vil bli gitt en digital ”wallet”, samtidig som alle velgere vil bli gitt en ”coin” (erstatter en stemme) som de gjennom sin digitale profil kan velge å gi til den kandidaten eller det partiet de velger å stemme på. Blokkjeden vil registrere og verifisere alle transaksjonene, og den med flest ”coins” vinner.

 

Dagens stemmesystem er primitivt

Alle borgere av et demokrati har rett til å avgi sin stemme ved et valg. Likevel har vi opp gjennom tiden sett flere tilfeller av korrupsjon og uærlighet knyttet til valg av nye ledere. Dette knytter seg spesielt til land med mindre utviklede demokratier, som ofte i praksis ikke fungerer som demokratier i det hele tatt. Stemmegivningsprosesser er prosesser som har hatt liten form for utvikling og innovasjon. Borgere drar til stemmelokaler, identifiserer seg med ID, krysser av for sitt valg på en stemmeseddel anonymt og legger deretter seddelen ned i en boks. Alle stemmene blir deretter talt opp manuelt av mennesker. I praksis stemmer vi på det partiet vi er mest enige i, og lar partiet velge de personene som skal styre lande de neste 4 årene. Slik har vi gjort det i hundrevis av år.

 

Flytende demokrati

I boken ”Blockchain” peker Melanie Swan (2015) på hvordan vi kan skape et såkalt ”flytende demokrati” ved bruk av blokkjedeteknologi. I et flytende demokrati kan hver enkelt velger tilpasse sin deltakelse etter eget ønske. Du kan enten velge å delta, eller du kan velge å overlate din stemme til en annen person eller en annen aktør som skal representere deg. Vi kan i prinsippet ha folkeavstemning i hver eneste sak på stortinget. ”Sofavelgerne” kan med et slikt system gi sin stemme til noen de stoler på, og så fort det kommer en sak de bryr seg om kan de trekke sin stemme og bruke den selv.

 

Ønsketenkning?

Et slikt system vil høyst sannsynlig ta lang tid å få implementert. I et demokrati er stemmegivning noe av det helligste, og ikke noe staten vil overlate til teknologien og digitale systemer uten at man er helt sikre på at dette er sikkert å bruke. I teorien høres det ut som en ønskelig situasjon som kan spare staten for millioner av administrative utgifter knyttet til for eksempel et stortingsvalg. Likevel er teknologien såpass ny og ukjent for mange at vi med stor sannsynlighet må levere stemmesedler ved fremtidige valg i en del år til.